– Er det noe jeg har merket, er det at jeg treffer flere og flere helt friske folk, men de er bekymret. Ofte fordi de er blitt vettskremt av velmenende råd, forteller allmennlege og forfatter Kaveh Rashidi.

Gjennom året gjør han 4.000-5.000 konsultasjoner som fastlege og legevaktslege, og erfaringene han har gjort seg er nå samlet i boken «Kanskje du er frisk?»

Der tar han opp alt fra frykt for el-overfølsomhet til helseangst og foreldre som frykter at barnet sitt ikke er som de andre.

– Av disse bekymringene, hvilke synes du selv er mest bekymringsverdig?

– Det kanskje mest bekymringsverdige synes jeg er når folk har oppriktig helseangst og frykt for ting som er utrolig usannsynlige. Mange ønsker en garanti eller en forsikring fra legevitenskapen om at de er helt friske, sier Kaveh Rashidi og fortsetter:

– Sannheten er ofte at legevitenskapen ikke har slike forsikringer, garantier eller forklaringer som gir den trygghetsfølelsen enkelte ønsker. Det finnes ingen helsesjekk som kan garantere deg at du er frisk. Vi lever alle med en risiko for å bli syke, noen ganger er god helse å akseptere dette.

Les også: Gunhild Stordalen: – Det verste i mitt 40-årige liv

Testene som sier hvilke sykdommer du kan forvente deg

I en jakt på å finne ut mest mulig, dukker det stadig opp flere og flere selskaper som anslår sykdommer du har risiko for å få, på bakgrunn av for eksempel en spyttprøve du sender inn.

Et av selskapene utleverer Rashidi i boken.

– Disse testene er stort sett helt unyttige, å vite om disse risikoene har vanligvis ingen konsekvenser for deg i livet ditt. De testene handler ikke om gi deg en løsning eller å gi deg bedre helse, men at noen vil tjene penger på oss som er redde for sykdom. Jeg så reklame for akkurat den jeg nevner på tv her om dagen, forteller Rashidi og legger til:

– Det er en grunn til at vi ikke tilbyr det som en tjeneste i det ordinære helsevesenet.

Les også: Fastlege om alternativ medisin: - Ytterste konsekvens er at pasienten kan dø

Du lurer deg selv til å tro du er syk

En annen tilstand som vies oppmerksomhet i boken er den totale motsetningen til den velkjente placeboeffekten, nemlig noceboeffekten.

Man opplever plager fordi man forventer det. Disse plagene er reelle, eksempelvis at man har spist noe og føler seg kvalm fordi man forventer at det man har spist var dårlig. Derfor er det viktig å ikke gi diagnoser, med mindre man er sikker på at sykdommen eksisterer.

– Et stort problem med å lage sykdom av vanlige opplevelser, er at det skapes en forventning om at du skal få plager og symptomer som igjen gir deg plagene. For eksempel hvis profilerte personer snakker om at de føler seg syke av elektromagnetisk stråling, som wifi-signaler og mobiltelefoner, da kommer flere i samfunnet til å føle på det.

– Diagnoser kan også, hvis brukt feil, sette folk i uheldige båser. Si du ikke er glad i å snakke foran forsamlinger, det er ikke nødvendigvis sosial angst. Den diagnosen kan gjøre at man føler seg enda sykere, derfor burde bare autorisert helsepersonell gi diagnoser. Ikke alternative behandlere, påpeker han.

Les også: (+) Irmelin trente seg frisk fra angst

Vil ikke miste pasienter til alternativ behandling

– Hvordan kan man som pasient føle seg trygg på at man har fått svar nok?

– Det varierer selvsagt fra situasjon til situasjon, men generelt sett kan det ofte være lurt å finne en grense der man sier at man er frisk nok selv om kroppen og sinnet ikke er perfekt.

Han mener det er viktig å finne en lege som man kommer godt overens med på et menneskelig, og ikke bare faglig grunnlag.

I tillegg er det viktig å ha god kjemi og at legen din er en du til en viss grad føler en tillit til.

Likevel vet han at mange søker andre kilder.

– Jeg vil sjeldent anbefale noen å google, men alle gjør det jo. Det er en del av realiteten som fastlege at noen pasienter har googlet, og vi må ikke bare ta hensyn til pasientens symptomer, men også pasientens googlede bekymringer for symptomene.

– Om det kommer en til meg som har vondt i magen og er redd det skal være noe alvorlig, kan det være fordi de er skremt fordi de har en nabo som døde av kreft i magen, eller har lest en artikkel om det. Selv om jeg etter undersøkelsene vet at det ikke er magekreft, hjelper det ikke nødvendigvis på pasientens bekymring.

Dette er et viktig punkt for Rashidi, og en del av det som han mener gjør jobben ekstra spennende.

– Jeg vet at hvis jeg ikke gjør en god jobb i å betrygge pasienten, så er det nok av alternative behandlere som vil møte pasientene med mer tid og forståelse. Det handler ikke om at de vil møte dem bedre medisinsk sett, men de spiller på lag med det pasienten frykter eller ideene de har, og leder dem kanskje ned en helsemessig dårlig retning. De gjør dem gjerne bjørnetjenester, mener han.

– Du har vært ganske kritisk til alternativ medisin tidligere og boken er intet unntak. Tror du alternativbransjen frykter denne utgivelsen?

– Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror dessverre ikke at det er mange som nødvendigvis endrer mening. Det er et generelt problem at folk ikke endrer mening så ofte, man bare krangler om disse tingene. En gruppe sier sin mening - den andre sin, også går det videre.

For å endre folks mening mener han det handler om å begrense alternativmedisinens spillerom fra et politisk ståsted.

Rashidi peker på ting som å begrense momsfritak og å gjøre det strengere å markedsføre.

I tillegg mener han det er viktig med mer strukturelle tiltak for å gjøre folk mer kloke og å lære barn mer kritisk tenkning tidligere.

Les også: – Tiden er moden for å fjerne stigma rundt analsex

Vil nå ut til de som leser og lar seg skremme av helsestoff

Rashidi er klinkende klar på hvem han selv ønsker han kunne gi boken til.

– Jeg vil gi den til folk som synes at sånn helsestoff i aviser er interessant – de kan godt lese boka, der tror jeg kanskje man kan spare seg for et plussabonnement.

For sin egen del håper han å skape gjenkjennelse, men han forventer ikke fulle ventelister for å få nettopp ham som fastlege.

– Jeg portretterer jo meg selv som en lege som ikke automatisk gjør alt det pasientene ønsker uten helt motstand, og at jeg ikke nødvendigvis er den som velger den typen løsninger, og mange ønsker jo det. Så nei, det tror jeg ikke, ler han.

– Det som virkelig betyr noe er at mennesker kommer til å lese boka og kjenne seg igjen, og tenke at det like gjerne kunne være om meg, og at det kan hjelpe dem til å få nye perspektiver på ting.

– Det er et mål at historiene jeg forteller fra min legepraksis skal være såpass allmenne at ingen enkeltpersoner kjenner seg igjen, men at de likevel er gjenkjennelige i livet til leserne, avslutter han.